JESSENIUS MEDISINSKE FAKULTET I MARTIN
Noen generelle spørsmål om medisinstudiet i Martin i Slovakia og om Slovakia:
1. Søknadsfristen for Martin:
Universitetet satte den selv til ca 4 uker for hver av mulige opptaksprøver, men for våre søkere anbefaler vi å fullføre den nå og ikke vente til siste frist. Grunnen til det er at uten fullført søknad vil du ikke kunne bruke våre tester eller delta på gratis kurs og hvis du venter for lenge mister du tid til forberedelse. Jeg vil også minne om at opptaksprøvene til Martin er vanskeligere for hvert år som går, i år var det godt under halvparten av alle norske studenter (som søkte via Interstudium, Bjørknes, Sonor etc) som besto den og våre kandidater var de fleste nettopp pga at de brukte våre tester og kurs. Så hvis du drøyer med å fullføre søknaden nå risikerer du faktisk å ikke komme inn.
2. Dokumenter du må vedlegge:
- kopi av pass - noen lurte på om de må vente med til de får nytt pass etc. Svaret er nei, har du ikke gyldig pass nå og venter på nytt, laster du kopi av et annet ID kort, førerkort o.l. og så leverer du det nye når du får det.
- kopi av vitnemål - flere har ikke dette siden de går siste året eller tar opp fag. Da markerer du det i søknaden og leverer senere - dette er ikke en hindring til å ikke kunne fullføre søknaden
- kopi av den elektroniske søknaden til universitetet - alle må registrere en slik søknad og laste opp kopi i sin studentprofil. Uten denne er det ikke mulig å melde seg opp til dato for opptaksprøven
3. Avtale om studieveiledning:
- bare studenter med signert og innlevert avtale om studieveiledning får tilgang til våre gratis kurs, tester og eksempler fra tidligere opptaksprøver. Du sjekker om du har tilgang til dette i din studentprofil - har du ikke tilgang til "My tests" betyr det at din avtale ikke er på plass. Du kan selvsagt søke og ta opptaksprøve gjennom Interstudium uten denne avtalen, men dette anbefaler vi ikke siden det er nettopp våre kurs og tester som skal hjelpe deg med å bestå opptaksprøven. Våre eksempler fra tidligere opptaksprøver er reelle dokumenter vi har fått fra universitetene.
4. Spørsmål knyttet til universitetets elektroniske søknadskjema:
- personnummer - du skal ikke fylle ut dette siden du har et norsk og ikke slovakisk personnummer. Blir du spurt om det betyr det at du er sannsynligvis på søknadskjema ment for slovakiske studenter
- pass på at du søker på medisinstudium på engelsk - ikke slovakisk språk
- avsluttet vgs skole - marker "other" siden du har en norsk vgs eller BI som ikke er slovakiske
- dato for avslutningeksamen er dato på vitnemålet ditt med gen. studiekompetanse. Får du vitnemålet senere, kan du enten oppgi fremtidig dato eller ikke fylle ut dette feltet siden du leverer vitnemålet senere.
- når du er ferdig med skjemaet laster du opp kopi av det i din studentprofil og kan samtidig sende en epost på engelsk til Dr. Murčeková Katarína - katarina.murcekova@uniba.sk - hvor du ber om bekreftelse på at søknaden er mottatt og i orden og at du søker gjennom Interstudium
- i tilfelle du har praktiske spørsmål knyttet til skjemaet må du sende mail på engelsk til Eva Sternmerska - eva.stermenska@uniba.sk
Lykke til med søknaden!
Disse spørsmål og svar laget Dr. Aria Radpey som er vår tidligere norsk student ved universitetet i Martin og som arbeider nå som lege i Norge. Han er en av dem som har lært seg perfekt slovakisk, kjenner Slovakia og Martin godt. Hans råd, tips og obeservasjoner kan være viktig for deg som vurderer medisinstudium her.
1) Hvordan begynne å studere ved det medisinske fakultetet i Martin?
- Først tas det en opptaksprøve (entrance exam) bestående av to deler, en kjemidel og en biologidel. For å kunne ta prøven må man sende inn et elektronisk søknadsskjema til universitetet - etter at du har registret deg på www.interstudium.no. Det er også en tidsfrist for å sende inn søknadsskjemaet med obligatoriske vedlegg – du finner den på hjemmesiden til Interstudium, men den er vanligvis 3-4 uker før opptaksprøven.
2) Hvordan forbereder jeg meg til opptaksprøven?
- Dersom man har hatt realfag som valgfag på videregående, skal det ikke være spesielt vanskelig, men det skader ikke å lese mer på engelsk materiale i tillegg, for å venne seg til det engelske fagspråket. Har man ikke hatt realfag på videregående, er det viktig å sette seg inn i kjemi og biologi på egen hånd, kanskje ta opp disse fagene. Det er smart å bruke Interstudium gratis forberedende kurs, tester og eksempler fra tidligere opptaksprøver.
3) Hvor tar jeg prøven?
- Prøven kan tas enten ved fysisk oppmøte i Oslo eller som online hjemmeeksamen.
4) Når tar jeg prøven?
På hjemmesiden til Interstudium finner du ulike datoer for når man kan ta prøven, husk at prøven kan tas bare 1 gang per år. Derfor er det viktig at du tar den når du er godt forberedt.
5) Hvor mange spørsmål består opptaksprøven av og hva er grensen for å bestå?
- Opptaksprøven består av 40 spørsmål for hver del, og bestågrensen kan variere. Foreløpig står det ikke noe om bestågrensen for dette skoleåret, men den har vanligvis ligget på rundt 50 %.
6) Hvordan er prøven bygd opp?
- Prøven er todelt med en del bestående av kjemi (grunnleggende, videregående pensum), og en del med like mange spørsmål fra biologifaget. Prøven er i form av multiple choice, flervalgsoppgaver.
7) Når man blir tatt opp som student ved lærestedet, hvordan vil undervisningen foregå?
- Man blir inndelt i små grupper på åtte-ti studenter som man skal være med i de ulike seminarene, praktiske øvingene. Noen ganger slås to grupper sammen i enkelte fag, andre ganger ikke.
En svært viktig del av studiet, selve ryggmargen, er forelesningene, som holdes i samtlige fag, som regel om morgenen, men også på ettermiddagen. Disse holdes hovedsakelig av professorer, og noen ganger av yngre leger og forskere. I tillegg til forelesningene er det selvsagt seminarer, ´practicals´ - praktiske øvinger, og etter hvert også trening i klinisk praksis med pasientkontakt og øving i klinisk undersøkelse som består av fire basispunkter:
Inspeksjon - inspection
Palpering - palpation
Perkusjon - percussion
Auskultasjon - auscultation
Alt dette skal du lære mer om i løpet av studiet, spesielt fra og med 3. året, men i ulike seminarer begynner du å se på det allerede i første og andre året, i fag som biofysikk og fysiologi.
8) Hvilket år er det vanskeligste?
- Av de seks akademiske årene er det de to første årene som er de vanskeligste med tanke på informasjonsmengden og i og med at faget er nytt og fremmed for oss i begynnelsen. Etter å ha bygd en god grunnmur, blir studiet noe lettere etter andre året, selv om det også byr på sine vanskeligheter. En av de kan være kommunikasjonen med pasientene, da tredje året er et år der hvor du drar inn i den kliniske verdenen med kunnskapen fra 1. og 2. året, i tillegg får du nye kunnskaper som bygger på det du allerede har lært.
9) Hvordan er det slovakiske språket? Hvor kan man snakke slovakisk? Hvor mye tid bør vi sette av på å lære oss språket? Er det vanskelig?
- Slovakisk tilhører den slaviske språkfamilien, som deles inn i de tre gruppene øst-,vest-, og sørslavisk, etter geografisk område. Slovakisk, sammen med tsjekkisk og polsk, er fra gruppen vestslaviske språk. Russisk, som er nært beslektet med slovakisk, hører til i den østslaviske gruppen. Språk som brukes i landene som dannet den tidligere Jugoslavia (´sør-slavia´) er sørslavisk, som serbokroatisk, slovensk, og bosnisk.
Slovakisk er kjennetegnet for å ha ord med mange konsonanter og få vokaler. Språkets struktur er ganske innviklet og blir betraktet som vanskelig, spesielt hvis man ikke har noe bekjentskap til slaviske språk. Men man kan lære seg språket hvis man vil, og setter av litt tid til det.
Slovakisk brukes av slovaker, i Slovakia, som har ca. fem millioner innbyggere. Man kan bruke det i Tsjekkia (ca. ti millioner innbyggere), men også polakker (ca 40 millioner innbyggere). Forholdet mellom slovakisk tsjekkisk og polsk er veldig lik forholdet mellom norsk, svensk og dansk. Er du flink i slovakisk, vil du kunne for eksempel behandle pasienter fra alle disse tre land uten tolk og spare sykehuset for en del utgifter.
Alle språk har sine vanskeligheter. Når det kommer til slovakisk, er grammatikken litt vanskelig, og språket har vanskelige ord og lyder. Det tar tid å utvikle en ferdighet, og du vil fort se resultater hvis du jobber litt med det. Motivasjonen til å lære er der i overskudd da du skal bo i landet i en lang periode, og for å kunne kommunisere med folket og pasientene. Å lære seg et tredje språk i tillegg til engelsk er vår bonus som studenter i utlandet, så ikke undervurder språkets viktighetsgrad, og gjør deg selv en tjeneste og sett av ca. en halv time om dagen for å lære dere det. I fire år legger vi mye tid til pasientkontakt, etter hvert forbedres samtalen med pasientene, og du får ut mer og mer informasjon fra pasientene, og når du leser pasientjournalene som står på slovakisk, lærer du mye medisin og repeterer samtidig mye nyttig kunnskap.
I et studium som medisin, er det mennesket som er i sentrum, det er mye teoretisk kunnskap som skal læres fra naturvitenskapen og en rekke disipliner der hvor mennesket er satt i fokus. Men som medisinstudent sitter du ikke bare på skolebenken i seks år. Forelesninger er svært viktige, som nevnt tidligere, man kan ikke understreke det nok, i tillegg til denne typen undervisningsform, er pasientkontakt ved siden av forelesningene og seminarene det som definerer medisinstudiet. Derfor er det en nødvendighet å kunne kommunisere med pasientene. I Slovakia er det kun den yngre befolkningen samt forskere og professorer som behersker engelsk, mens eldre innbyggere kan ikke godt engelsk, men i stedet kan det hende de kan tysk eller russisk. Som regel går man sammen to og to eller i grupper på tre eller fire studenter inn til pasientene for samtaler og klinisk undersøkelse, så man kan samarbeide og hjelpe hverandre, mens andre ganger er man alene.
10) Medisin blir assosiert med anatomi (kroppens oppbygning). Hvordan lærer man anatomi på best mulig måte?
- Man må kombinere en rekke teknikker/virkemidler/sanser for å få best mulig ut av det. Som student er du med i et program der det blir tilbudt forelesninger, seminarer, øvinger osv. Dette er et privilegium. Disse tilbudene må du utnytte til det fulle. I tillegg til å møte opp til forelesningene, seminarene, praktiske øvingene, kreves det naturligvis av hver enkelt at du også leser på egen hånd, hjemme, på biblioteket, på biblioteket og hjemme, på vei til skolen, f. eks. ved å repetere med romkameraten.
Spesifikke metoder: Lese, skrive, tegne figurer for visualisering, lage flash cards. Flash cards er små kort der hvor man skriver det som skal læres på den ene siden av kortet, og forklaringen på baksiden. Slik kan man teste seg selv. Det beste er å lage sine egne flash cards, man får også kjøpt slike kort med fine illustrasjoner og forklaringer, hvis man vil. I tillegg kan det være flott å bruke diverse modeller, kanskje lage seg noen modeller, lage video, lage sine egne huskeregler osv. Og repetere. Dette gjelder alle fag, ikke bare anatomi. En enkel måte å lage flash cards på er å bruke vanlig A4 ark, som man bare bretter for så å klippe ut små biter.
11) Hvor er det best å kjøpe bøker?
- Vi anbefaler deg å kjøpe brukte bøker, på internett eller av andre studenter. Hvorfor betale ekstra når man kan kjøpe de samme bøkene til under halv pris, kanskje til en tredjedel av prisen? Det er innholdet som er viktig. En liste over anbefalte bøker finner du på hjemmesiden til universitetet, her: https://www.jfmed.uniba.sk/fileadmin/jlf/Dekanat/studijne-oddelenie/EN-verzia/Basic_study_literature_2014.pdf
12) Hvordan vil en typisk skoledag se ut? Hvor lange er dagene?
- Som regel starter undervisningen tidlig om morgenen, rundt kl. 0800 og fortsetter til ca. kl. 14-15. Noen dager kan være kortere, andre dager kan være lengre. Noen dager kan man ha seminarer sent utpå ettermiddagen eller på kvelden da man har disse i små grupper, og da kan det være et større tomrom til seminaret begynner.
Om morgenen er det vanlig med forelesninger på 1,5 time. Etter forelesningen har man en kort pause på 15-30 minutter til den praktiske øvingen begynner, et lite stykke unna forelesningssalen. De praktiske øvingene/seminarene varer også i 1,5 time vanligvis, men kan holde på i 3-4 skoletimer i enkelte fag (biofysikk, fysiologi og patologi).
13) Hva gjøres i seminarene/praktiske øvingene?
- Hver uke går vi igjennom et spesifikt tema i hvert enkelt fag, og diskuterer rundt det. Det undervises i form av ulike presentasjoner, tavlebruk, powerpoint presentasjoner, av lærerne, men ofte også av studentene, der hvor vi presenterer for hverandre, enten for bare vår gruppe eller for to grupper da vi ofte slår oss sammen i de ulike øvingene. I fagene kjemi og biokjemi bruker vi også laboratoriet, litt som på videregående. Etter at vi har vært på labben, føres som regel en rapport.
I anatomi vil et seminar bestå av en presentasjon av det konkrete temaet av en erfaren lærer. Man vil av og til se på en kort video. Senere vil vi bruke litt tid på å se på ulike strukturer, som muskler, blodårer, nerver, organer, bein, på disseksjonsrommet.
Senere, fra og med tredje året, vil du være mye på sykehuset, og de praktiske øvingene legger mye vekt på pasientkontakt. Vi går sammen to og to eller tre og tre, og hver gruppe får en pasient å undersøke. Pasientkontakten som er veldig viktig består av en samtale (anamnese) og klinisk undersøkelse. Vi spør pasienten om hvorfor han/hun er der, om hvilke plager de har osv. Etter å ha snakket litt med pasienten, undersøker vi ved å se, observere (inspeksjon), føle (palpere, palpasjon), banke (perkusjon) på ulike hulrom for å høre gjenlyden, som reflekterer tilstanden til det området vi undersøker, hvor væske eller luft vil gi ulike gjenlyd, og vi vil få en viss peiling på situasjonen, om det er normalt, eller unormalt, uten å bruke moderne verktøy. Fjerde punkt i den kliniske undersøkelsen, er å lytte ved hjelp av et stetoskop (auskultasjon). Unntaket er undersøkelse av buken, der vi helst vil lytte før vi palperer eller banker på, for å ikke påvirke lyden vi ønsker å høre fra tarmene. Etter samtalen og den kliniske undersøkelsen kan man også se på pasientens journal, for å se på blodverdiene, EKG, og ultralydbilder med mer. Etter å ha vært med pasienten takker vi for samtalen. Senere skal det du har kommet fram til legges fram for resten av klassen med evt. forslag til videre behandling. Man går også igjennom konkrete temaer hver uke, før eller etter å ha vært inn til pasienten.
14) Hvordan blir man eksaminert?
- I løpet av et semester vil du innimellom ha skriftlige prøver. Noen ganger vil du få en liten test på fem spørsmål før seminaret begynner (kjemi, fysiologi). Prøvene foregår i form av flervalgsoppgaver, men ofte er det en blanding av flervalgsoppgaver og åpne, aktive spørsmål, der det er nødvendig å skrive svaret i form av noen setninger, verdier og enheter, navn på ulike anatomiske strukturer osv. I kjemi kan det hende du må tegne den kjemiske strukturen til et gitt molekyl, eller foreta ulike regninger.
Eksamen kan være todelt med en skriftlig del og en muntlig del. Som regel har man den skriftlige prøven dagen før den muntlige delen. Den muntlige delen består av tre spørsmål som man trekker, setter seg ned og forbereder seg, og etterpå legger fram for professoren og andre medstudenter. Man kan få spørsmål underveis, og etter besvarelsen, noen ganger kan man få spørsmål av studenter da professoren kan be dem om å spørre noe.
15) Er lærerne/professorene strenge?
- De kan være litt strenge, men de har som regel sans for humor. Det varierer fra lærer til lærer.
16) På videregående brukte vi fronter/ itslearning til å sende inn diverse oppgaver/rapporter, og vi kunne lese om endringer i timeplanen og nye beskjeder. Bruker man noe tilsvarende?
- Ja, alle vil få hver sitt brukernavn og passord til en liknende side, AIS (Academic Information System), som ble hovedsakelig brukt til å velge eksamensdato og eksaminator, de gangene det var flere enn én eksaminator å velge imellom. Og det åpner opp for en evig varende diskusjon blant studentene om hvem man hadde valgt og når man hadde valgt å ta eksamen. AIS blir også brukt til å laste opp filer en sjelden gang samt til å ta en test i sykepleie i andre året. Ellers vil det bli gitt beskjed om en mulig endring, i forelesningen eller seminaret. På hjemmesiden til fakultetet kan du også lese om viktig informasjon til studentene og om fridager.
17) Får man karakterer?
- Sluttkarakterene er i form av A,B,C,D, eller E. Innimellom, i løpet av semesteret, vil du få poeng for diverse innleveringer, semesteroppgaver, prøver, og framføringer. Til slutt blir disse poengene lagt sammen og ifølge en tabell kunne man se hvor mange poeng som tilsvarte hvilken karakter. På eksamen kan man vippe opp eller ned fra den karakteren man står på alt etter hvor godt man hadde forberedt seg.
18) Hvordan er det å bruke engelsk i undervisningssammenheng?
- Å delta i et program der hvor vi bruker engelsk stort sett hele tiden, i forelesninger, seminarer, konferanser, presentasjoner, kan være litt uvant i starten, men man venner seg fort til det, og du kommer til å forbedre din engelsk.
19) Hvordan er det å snakke med pasientene på et fremmed språk, hvor mye kan vi forstå hverandre?
- I de fleste tilfeller vil samtalen foregå på slovakisk, da de fleste pasientene er gjerne eldre pasienter som ikke kan eller kan engelsk veldig lite. Derfor er det nødvendig at du lærer deg språket så godt som mulig slik at du kan stille en god del spørsmål og ha en kort samtale gående med pasientene. Det er ikke alltid man kan forstå alt det pasienten sier, da er det viktig å notere seg ned det man ikke forsto og kanskje be pasienten om å forklare på en annen måte. Etter hvert vil du få en bedre struktur og samtalen vil få en bedre flyt. Du må ikke være redd for å si noe feil, vi lærer av feilene. Prøv å spørre så mye som mulig, for vår oppgave er å trekke så mye informasjon som mulig ut av pasienten, og de er som regel tålmodige med studentene. En ting slovakene praktiserer, er høflig tiltale, der man bruker det formelle personlige pronomenet ´De´, i stedet for det uformelle ´du´, når man snakker med eldre mennesker eller fremmede.
.JPG)
20) Kan man dra på utveksling mens man studerer i Slovakia?
- Det er mulig å dra på utveksling, for eks. ett år til Spania. Studenter som ønsker å dra på utveksling gjør det vanligvis i fjerde året. Studenter fra andre land pleier også å komme til Slovakia på utveksling, enten for å være med i ett år eller bare én måned om sommeren.
21) Hvordan reiser jeg til Martin?
- Martin er en relativ liten by lokalisert nordvest i landet, og byen har ingen flyplass (bare et mindre et bak studenthostellet for mindre fritidsfly). Pga. Martins sentrale beliggenhet har du flere alternativer når du bestiller en flyreise dit. Du kan fly til Bratislava som er Slovakias hovedstad, ca. 200 km fra Martin, hvis man finner en slik rute (Norwegian hadde en rute mellom Oslo og Bratislava tidligere). Det mest praktiske er å fly til Wien, Budapest, eller Krakow/Katowice i Polen. Å fly til Polen kan være litt problematisk med tanke på reisen videre derfra, da det ikke går noe direkte buss eller tog fra disse byene til Martin, og veien kan bli veldig lang. Både Praha, Wien, og Budapest ligger i nærheten. Praha er et godt alternativ fordi man kan ta et direkte tog til Martin/Vrutky, og reisen tar ca. 5,5 timer. Reisen er veldig komfortabel, og i det siste har det kommet et nytt selskap som heter Regiojet, som både er tilbyr internett, servering og veldig billig. En billett fra Praha til Martin med Regiojet koster ca. ti euro – 100 kroner, mens de vanlige togene tar rundt 30 euro for samme reisen. Man kan bestille billetter på forhånd på www.regiojet.sk. Selskapet har også busser (Studentagency) som kjører til store deler av Europa til rimelige priser.
Reiser man til Østerrike, Wien, tar heller ikke reisen til Martin mer enn fire-fem timer. Wien ligger ca. 50 km unna Bratislava, og fra flyplassen går det rutebusser hver halvtime. Fra Bratislava til Martin kan togreisen ta tre-fire timer avhengig av hvilken rute man reiser, og en ordinær reisebillett kostet for ca. tre år siden ti euro for voksne, og fem euro for studenter.
Velger man å fly til Budapest, kan man ta toget til Bratislava (to timers reise), og derfra videre til Martin. Informasjon om tog og det slovakiske jernbaneselskap finner du her: www.zssk.sk
Når du er i Martin, må du finne tid til å besøke disse nabolandene som ligger i nærheten og som er full av historie, musikk og kultur. Man kan ta seg en helgtur med klassekamerater og lade opp batteriene til en ny uke ved fakultetet. Slovakia har også mange fine steder å besøke, som hovedstaden Bratislava, Zilina, Banska Bystrica, Poprad, Kosice.
22) Hvilke aktiviteter har byen/fakultetet å tilby?
- Martin er en liten og rolig by med ca. 70 000 innbyggere. Liker du å gå turer i skog og fjell, har du muligheten til det. Det er muligheter for å stå på ski. Du kan dra på sykkelturer, men pass på hvor du drar. (Jeg bestemte meg for å sykle til Zilina - ca. 30 km fra Martin), men måtte fort snu da veiene var smale i den strekningen og bilistene var ikke glade for å ha en syklist på veien. Dessuten er det mange lastebiler og trailere som kjører i denne strekningen da området er nærme punktet der hvor Slovakia, Tsjekkia, og Polen grenser til hverandre. Jeg måtte til og med gå av sykkelen, og gå tilbake til Vrutky, langs veien, på gresset, da veien ikke var trygg). Men det finnes andre, mer passelige steder å sykle, men vær forsiktig.
Byen har flere treningssentre, der et medlemskap koster rundt 20-30 euro. Det er også en svømmehall med badstue, tre minutters gange fra studenthostellet. Nå som du er i Slovakia må du dra på spa, det er litt dyrt, men finner du tid til det, burde du besøke disse flotte stedene. Turcianske Teplice ligger ca. en halv time unna Martin, det går direkte tog, og man kan dra til byen på dagstur for avveksling. I tillegg til spa har byen en koselig gågate og en veldig fin park. Et annet, veldig fint spa-anlegg, ligger i Rajecke Teplice, ca. 1 time unna Martin.
Studenthostellet har også et treningsrom, styrkerom, som du kan bruke, og et bordtennisbord (racketer og nett må man ordne med selv). Nøkkelen til treningsrommet/bordtennisrommet kan man få i resepsjonen ved innlevering av studentkortet sitt. Fakultetet har også en gymsal der hvor studentene spiller fotball, og det arrangeres hvert år fotballturneringer. Man kan også være med å spille innebandy da slovakene elsker hockey, eller volleyball hvis man ønsker det. Det finnes også karateklubber, dansekurs, yoga, og andre kurs og aktiviteter i byen som du kan melde seg på. For de av dere som spiller piano, og tenker på hvordan dere skal få øve, så er det mulighet til det i det store hostellet i tredje etasje. Nøkkelen kan hentes i resepsjonen. Man har også et simuleringssenter bak det store hostellet som man kan bruke så lenge man avtaler om tid på forhånd. Her kan man trene på ulike grunnleggende teknikker, som auskultasjon (lytting av hjerte- og lungelyder ved hjelp av et stetoskop), sying, blodtaking osv.
Ellers finnes det kinosaler i byen (noen filmer kan være dubbet), mange flotte kafeer og restauranter, teater, museum og kunstgallerier. ´U Jakuba´ (´Hos Jakub´) er en fin restaurant et lite stykke unna gågata, som du må besøke for å prøve ut noen slovakiske retter i en flott atmosfære. Et annet spesielt sted verdt å besøke, er en restaurant i nærliggende Vrutky (ca. 10 km unna) som heter ´Habanero´. Ved nasjonalmuseet, like ved fakultetet, finnes det en kafé/bar, og der pleier det å være en rekke opptredener og foredrag. Absolutt verdt å besøke. Det er også gode shoppingmuligheter i Martin med et bredt utvalg av butikker, og marked utenfor sykehuset. Det er en liten by, men den har alt. Hvis man savner litt støy, kan du alltid ta deg en tur til storbyene rundt omkring.
23) Hvordan er det med bomuligheter i Martin, er det enkelt å finne seg en leilighet, og hvordan er prisene?
- Alle får tilbud om å bo på studenthostellet (studenthjem). Det finnes to hosteller, et mindre og et større et. Det er ikke nødvendigvis en dårlig idé å bo der. En god del studenter var fornøyde med hostellene. Man blir kjent med andre studenter, får seg venner og man har alt man trenger der, ulike tilbud med tanke på trening, og kantine hvor man kan spise varm lunsj, man kan spille bordtennis osv. (det kan man forså vidt også gjøre uten å bo der) og prismessig er det ganske rimelig. Men ønsker du å bo for deg selv eller med en eller flere klassekamerater, kan du også finne deg en leilighet eller et hus. Man kan spørre andre studenter om hjelp til å finne et sted. På annonseveggen på fakultetet kan det være noen annonser om utleie av hus/leilighet. Når du har funnet seg et sted, prut gjerne litt med huseieren, bli enig med husleia, trekk ned prisen, for vi er ikke millionærer selv om vi kommer fra Norge. ´Vi er studenter og har ikke mulighet til å betale mer enn ... per måned´ kan man si. Prut. Ikke vær beskjeden og det ordner seg.
Slovakia har generelt lave priser sammenliknet med Skandinavia. En måneds husleie varierer avhengig av leilighetens størrelse og beliggenhet. For å ha en omtrentlig idé om prisene, kan de variere fra ca. 300 til over 500 euro inkludert strøm og gass (til matlaging).
.jpg)
24) Arrangerer skolen skoleturer?
- Ja, men så sent som i sjette året. (Vi reiste en uke til Poprad, og besøkte en institusjon for barn med luftveissykdommer. Det var et fint sted med flott natur, men ordentlig kaldt på vinteren, som Norge. Jeg anbefaler dere å ta en tur til Poprad før sjette året, bare for å slappe av og oppleve Slovakia). Poprad er en fin by som ligger 120 km øst for Martin, ca. 1,5 times reise med toget. Byen ligger på en høyde på ca. 700 m over havet så været er litt kjøligere enn Martin (ca. 400 m.o.h.) og Poprad har en trikkelinje som tar deg med opp til Slovakias høyeste fjell - Vysoke Tatry (Høye Tatra). Absolutt verdt å besøke og utforske. Vi oppholdt oss i en koselig hytte ca. 8 km fra byen, like ved institusjonen vi besøkte, og betalte ingenting, men hvis man reiser dit utenom skolen og i høysesong for turister, kan det være litt dyrt å bo der, men veldig fint.
.jpg)